'

Intervju med Sven Fischer fra 29. mars 2004

I OL ønsker alle å være på stafettlaget

Selv om han ikke er den mannen som har flest titler som verdensmester, kan han påberope seg å være den som har stått på pallen flest ganger i internasjonale konkurranser. Han var blant de tre beste 118 ganger, og den sympatiske mørkhårede mannen innehar sy VM titler og to olympiske seire. De to vinnerne fra siste sesong, Ole Einar Bjørndalen og Raphael Poirée har ”bare” vært respektive 100 og 90 ganger på pallen. Med gullmedaljen på hjemmebane i Oberhof og datterens fødsel på litt avstand, gav 32 – åringen et intervju med ”Südthüringer Zeitung”.

Stz: Hvordan går det med din lille datter?
Sven Fischer: Hun utvikler seg kjempefint. Hun og min kone Doreen har det bra.

Stz: Så dine forventninger til både sport og privatlivet er blitt oppfylt?
Sven Fischer: Selvfølgelig står min datters fødsel over alt annet. Når det gjelder sport; vel, dette har jeg holdt på med i mange år nå og det har alltid vært lyse og mørke dager.Forrige sesong var en etterolympisk sesong, så vi reduserte treningsmengden litt. Derfor var heller ikke prestasjonene mine alltid optimale. Dessverre er det ikke noen verdensrekordtidtaking i skiskyting, slik det er i bane- og løype idretter, derfor er det ingen muligheter for å sammenligne før sesongen starter. Jeg har blitt bedre på ski, men skytingen min var ikke konstant. Likevel, jeg nådde målet mitt om å bli bedre på ski.

Stz: Du har vært med i verdenscupen siden 1992. Hvilke forandringer har skjedd i skiskyting siden den gang?
Sven Fischer: Det er mange flere konkurranser. Tidligere var det 10 km og 20 km, og stafett. Det var omtrent like mange 10 km som 20 km konkurranser og alle typer skiløpere og skyttere hadde like sjanser. Så ble jaktstart og fellesstart introdusert. 20 km konkurransene har blitt færre og færre selv om den er en del av sporten og har kjennetegnet den. Hvis du ikke treffer blinkene dine i sprint før en jaktstart, er begge konkurransene verdiløse.
IBU må finne en måte for å finne igjen balansen fra tidligere tider. Fokuset i dagens skiskytingkonkurranser er bare på skiløping. Jeg vet at den lange individuelle konkurransen ikke er særlig attraktiv for TV selskapene, men det finnes måter å gjøre den mer attraktiv på, for eksempel som i sykkelsport, der du ikke ser hele løpet. Man bør og tenke på å redusere antallet ”ukjente” i verdenscupen. Selvfølgelig er det fint å ha en variert mengde utøvere, men konkurransenivået burde ikke bli berørt av det.

Stz: Er det vanskeligere å vinne sammenlagt i verdenscupen i dag?
Sven Fischer: Nei. Sammenlagt seieren viser at du har vært så godt som uslåelig hele sesongen. Presset på den som bærer ledertrøya har økt.

Stz: I verdenscupen er ikke alle like interessert i å delta i stafett, for man får ikke poeng for det. Er det riktig?
Sven Fischer: Ja, det er riktig. IBU reduserte verdien på stafetten, man får ikke poeng. Mange utøvere ser at de ikke kan vinne noe og sparer på kreftene sine til sine individuelle renn. Merkelig nok ønsker alle å være på stafettlaget i VM og OL. Mitt forslag til IBU er: Stafett burde blitt belønnet med både poeng og pengepremier.

Stz: Det er en trend at toppidrettsutøvere forbereder seg til høydepunktet isesongen for seg selv. Du og?
Sven Fischer: Ingen trener helt alene. Du kan ikke trene reelt med skudd som smeller rundt deg på standplass når du er alene. Den fantastiske atmosfæren i Oberhof viste hvor viktig det er å være vant med bråk. Hvis du ikke er forberedt på det...! Selv toppidrettsutøvere tjener på å trene sammen men andre. Det er lettere å motivere seg når man er flere, for ingen har lyst til å trene kilometer etter kilometer hver dag, det er dessuten bedre når man tester utstyr. Etter min mening er trening i gruppe den beste måten å trene på for å nå toppen på lang sikt.

Stz: Hva betyr berømmelse og penger for deg?
Sven Fischer: Rikdom har for meg ingenting med hvor mye penger som er på kontoen min, det er de ikke-materielle tingene som betyr noe. Det er mange millionærer som etter min mening er noen ”småjævler”. De har ingen venner og når pengen er borte, sitter de der helt alene.
Pengers betyding øker og påvirkes skiskyttersporten på mange forskjellige måter. På den ene siden er sporten i fare for at alt skal handle om penger. For eksempel har vi ofte problemer med å få varmet opp og løpt oss ned skikkelig etter et renn, mens alt er lagt til rette for gode gode forhold for annonsørene. Jeg er sikker på at 20 km heller burde hatt den betydningen den fortjener hvis det ikke hadde vært for den store innflytelsen penger har. Forretningsinteresser ødelegger mye.
På den annen side er det mulig for oss å legge oss opp litt penger til livet etter idretten. Jeg måtte ha gitt opp karrieren min hvis det ikke hadde vært mulig å tjene penger på dette. Når man får være med i VM og OL, opplever man høydepunkter man ikke kan kjøpe for penger. Jeg kunne ha sluttet mens jeg var på topp, for jeg har vunnet alt man kan vinne som sportsutøver, men med pengene man tjener kan man bygge bro til framtiden uten idrett.

Stz: Hvor godt selger navnet Sven Fischer?
Sven Fischer: Noen selger seg selv, man kan ikke komme utenom ordet ”hore”. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil ikke utlevere meg til alt og alle. Jeg har langsiktige sponsoravtaler. Jeg setter pris på at firmaet identifiserer seg med meg som den jeg er som person. Jeg er snill, men jeg har også egne meninger.

Stz: Hvor lenge kommer du til å forstette som aktiv idrettsutøver?
Sven Fischer: Så lenge som kropp og sjel fungerer som en helhet. Jeg har på ingen måte fått nok ennå, men tida går fort. Jeg har ikke satt noen dato. Livet som idrettsutøver innehar en livskvalitet i seg selv. Jeg vil ikke gå glipp av det, men jeg vil heller ikke pese rundt i løypene i rullestol! Jeg tror jeg skal klare å avslutte før det.

Intervjuer var Liane Reissmüller