| 
          
            |  | Sven
              hadde spesiell suksess i desember 2004. Tre seire og en andreplass
              i den sammenlagte verdenscupen etter de tre første
              verdenscuprennene i den nye sesongen er på hans liste. For øyeblikket
              er han den klart beste tyske utøveren. Han har til og med gått
              med både gul og rød ledertrøye. Nå har han 28 individuelle
              seire, selv om han aldri har kunnet si hvor mange seire han har,
              for han teller dem ikke. |  Sven
        starta med en fjerde plass på sprinten på Beitostølen og vant den påfølgende
        jaktstarten. Han gikk siste etappe på stafetten etter mange år på
        andre eller tredje etappe. 
          
            | I
              Holmenkollen gikk det utrolig bra for Sven, dette til tross for at
              forholdene ikke var ideelle. Det var forholdsvis mildt, med
              temperaturer over 0 °C hele tiden, derfor var ikke løypene
              spesielt harde. Men Sven viste at han er i god langrennsform
              likevel (Den eneste “ikke-norske" blant de raskeste på ski)
              og med feilfri skyting fikk han sin andre seier denne sesongen i 
              20 km
              . Han var selv litt overrasket over framgangen
              og sa: "Det ser ut til at jeg trenge å bli så gammel og far
              for å klare et renn som dette… Jeg har ikke gjort noe spesielt
              i forberedelsene mine." Han mener det er den årelange solide
              treningen han får igjen for nå. |  |  Ole
        Einar Bjørndalen vant sprinten med stil: han skjøt fullt hus og i mål
        var mer enn et minutt foran neste mann. Han sa det var et perfekt løp,
        et av de beste han noen gang hadde gått – og var veldig skuffer etter
        å ha gamblet vekke en seier i jaktstarten på grunn av sju bom. Sven
        som startet som nummer ti, vant løpet og Ole Einar Bjørndalen så uten
        misunnelse, at Sven rett og slett er best i Holmenkollen.
         
          
            |  | Utøverne
              reiste samme dag fra Norge til Sverige. Men i Østersund, hvor de
              vanligvis har massevis av snø og lave temperaturer i desember,
              var det snømangel, akkurat som det var i Oslo og temperaturenes
              var +/- 0 °C. Ole Einar Bjørndalen,
              som ledet verdenscupen på den tiden, droppet Østersund og gikk
              heller langrennsverdenscup i Ramsau (som Lars Berger), der han
              kvalifiserte seg til VM på ski for nordiske grener (7.plass på 
              30 km
              ). Til tross for dette vant to nordmenn
              sprinten og jaktstarten: Stian Eckhoff og Egil Gjelland. Dette var
              Egils første individuelle seier etter mer enn 10 år i
              verdenscupen. |  Ting
        gikk ikke spesielt godt for Sven på sprinten, han kom inn til 23.plass
        etter å ha bomma tre ganger på stående, men han gikk seg opp 10
        plasser på jaktstarten. Og på sesongens første fellesstart endte han
        på fjerde plass. 
     |